Det er sensommer og travelt nede i humlebolet. Noen arbeiderhumler fyller opp krukker med pollen og honning, og noen mater larver. Andre arbeiderhumler vokter huleinngangen eller vifter frisk luft nedover mot hulen.

De nye larvene som klekker nå er annerledes; det er hannhumler og nye dronninghumler. Så snart de forlater bolet, legger den gamle dronninghumla seg ned og dør, helt utslitt. Arbeiderene dør de også, jobben er gjort.

Ute fylles blomstene hver morgen og kveld opp av sultne hanner. Det er her de spiser og sover. Om dagen er de travle med å fly rundt omkring i busker og trær hvor de legger ut faste luktespor og sjekker om det er noen av de nye dronningene som har latt seg friste.

De nye dronningene har gode dager, spiser og velger seg etter hvert en partner; han som lukter best. Etterpå bruker hun ikke mange dagene på å bestemme seg for å avslutte sommeren. Hun finner seg en skyggefull skråning og graver seg ned. Så legger hun seg på ryggen og sovner. Her skal hun ligge lenge.